DE GOD HJELPERNE – « OSVALD»

Sabotører og støtteapparat på Toten og i Søndre Land 1943-1945

«… Denne boka er et svar på oppfordringer fra bygdefolk som har etterlyst mer stoff om Asbjørn Sundes hjelpere og støtteapparat i Søndre Land og på Toten …» Sitat slutt.

Under den annen verdenskrig i Norge ville noe få kjempe mer enn andre mot den tyske okkupasjonsmakten. Ikke alle var enig i denne i den væpnede kampen mot de mektige tyske styrkene. Blant de som ønsket en aktiv kamp var Asbjørn Sunde -kalt « Osvald ». Den norske regjering i London mislikte en åpen strid mot de tyske herskerne og deres norske venner som aktiv deltok i undertrykkelse av folket. Flere bøker er skrevet om denne militante gruppen. Asbjørn Sunde har også skrevet en bok om gruppens kamp, tap og vansker: « Menn i mørke «. Flere dokumentarer er produsert om « Osvald ». Til og med Nrk fjernsynet har publisert filmene.

I 2015 ble filmen: « Offer eller Spion « produsert.

I 2018 ble filmen med tittel: « Sabotøren og Kureren «, publiserte. Filmene ble også vist i Nrk fjernsynet.

Likevel er det noe som manglet i den offisielle fremstillingen av motstandsgruppen: Hva med de mange frivillige som deltok i arbeidet? Gruppen kunne ikke arbeide uten mat og klær og penger for å holde arbeidet i gang. Riktignok skaffet de penger med bankran i kjent stil. Pengene ble talt opp og bankene fikk vite hvor mye som var tatt. Bankranene var helt nødvendig fordi gruppen manglet penger til leie av hytter og hus til sabotørene.

BANKRAN

Gruppen måtte skaffe penger til drift av arbeidet. Bankran var løsningen. Holtet Sparebank ble ranet i april 1944. Modum Sparebank ble også ranet av gruppen. Flere ransforsøk ble mislykket også.

LEDEREN

I denne boken blir vi informert om hvem disse ukjente hjelperne var. Vi blir kjent med mange som ofret seg for gruppens arbeide-folk som ble glemt i mange år. Boken gis oss et realistisk bilde av lederen Asbjørn Sunde -på godt og vondt. Han hadde lederegenskaper helt utenom det vanlige. Daglige oppgaver som opptok han, var også kampen om å overleve i en tid hvor det var knapphet på mat blant store deler av befolkningen. Ann Eid kommentar om Asbjørn Sunde: « …Jeg har møtt Sunde tidligere under krigen og likte mannen… »Sitat slutt.

FLUKT TIL SVERIGE – 13 ÅR BARE

 I boka får vi innsikt i en dramatisk flukt til Sverige. I februar 1945 skulle Anna Eid, f. Voldegen bli fraktet over til Sverige hvor hennes foreldre allerede var flyktninger. Anna var bare 13 år 1945. Flukten ble gjennomført takket være Asbjørn Sundes erfaring med farlig situasjoner og uvante utfordringer. Reisen til Sverige var nøye planlagt. De dro med Solørbanen fra Kongsvinger. Et sted mellom Kongsvinger og Flisa hoppet de av toget og landet i snøen. Et bilde er tatt med av Anna Eid på side 141 tatt på Sollia i 2024. Flukten fant sted den 6.februar 1945.Ann Eid ble hjulpet over grensen til Sverige av sabotørene Asbjørn Sunde, Arvid Lund og Ole Slaaten.

MARIUS SVARVERHAUGEN - (1895-1983)

Mange av gruppens medlemmer var ikke politisk engasjert. Men noen var overbeviste kommunister eller medlem av Arbeiderpartiet. En av de politiske orienterte medlemmene var Marius Svarverhaugen. Han var medlem av NKP I 30 år etter krigen. Aktiv i lokalpolitikk var han også. Senere gikk han over til Sosialistisk Venstreparti (SV). Han arbeidet som skogsarbeider, og ved et tresliperi ( Lands Træsliperi & Papirfabrikk).

 

KILDER

Boka er utstyrt med en omfattende liste over litteratur, og henvisninger til kilder i en oversikt over noter. Også bruk av Nrk radio/historiearkiv har blitt kontaktet. Savner en liste over program sendt i fjernsynet, og nevnte filmer produserte uavhengig av NRK.

Morten Conradi og Kjell Norman Gulbrandsen:

« Osvald» og de gode hjelperne. Sabotører og støtteapparat på Toten og i Søndre Land 1943 – 1945

 

Tedd Urnes

06.10.2025

 

 

 

 

 

 

GLEMTE DAMER VEKKES TIL LIVE -GAMLE BØKER ER VIKTIG

I 1946 utgir Jacob Dybwads Forlag en beskjeden bok om 152 glemte kvinner som har betydd mye for landets politiske og kulturelle utvikling og samfunnsmessige betydning: «Norsk Mødre» er tittelen på en samling av 152 glemte kvinner. Boken er skrevet av kvinnesakskvinnen og journalisten Ulla Meyer- en ukjent forfatter nå i året 2025. Forfatteren er født i 1908 og død i 1999.

«… Nå vil jeg i denne forbindelse gjerne få lov til straks å slå fast at boka ikke er skrevet i den hensikt å fremheve mødrene på fedrenes bekostning …» - « … lyst til å lete fram igjen noen av de mer eller mindre forglemte … mødre til store og populære landsmenn i fortid og nutid …» Sitat slutt.

Å søke blant bøker glemt i eget bibliotek er spennende uansett resultat. Hvordan jeg har fått anskaffet boka er for meg helt uklart. Trolig har boka blitt kjøpt på loppemarked i et svakt øyeblikk. Hver artikkel om kvinnene er utstyrt med et bilde av vedkommende. Ikke mulig å omtale alle 152 kvinnene. Et utvalg har blitt gjort blant de som hadde betydning for kjente forfattere og kunstnere i året 2025. De har overlevd de skiftende forhold i samfunnet. Boka er utstyrt med et register over omtalte personer. Ingen kilde henvisning er tatt med. Boken kostet i 1946 kr.5.20.

HENSIKTEN MED BOKA – HVORFOR ARBEIDET STARTET

«… forbløffende mange kjenner ikke engang sin egen bestemor -som menneske …» Sitat slutt. Årsaken til at arbeidet ble begynt var nok arbeidssituasjonen under den annen verdenskrig i Norge. Forfatteren arbeidet for en avis som ble stoppet av den tyske okkupasjonsmakten.» … da så den avis, jeg arbeidet i, under krigen ble stoppet, fikk jeg tid til å realisere tanken …». Sitat slutt.

Utvalget av kvinner som ble omtalt, var kvinner hvor det fantes et bilde av vedkommende.

 

MALMØYA – NÆR HOVEDSTADEN OSLO

-Dunkers sommerhus på Malmøya – en brann vekker oppsikt-

CONRADINE DUNKER

I året 1906 brenner en sommervilla eller sommer hus på en øy nær hovedstaden Christiania – nå Oslo. Sommervillaen er et kjent møtested for den kulturelle eliten i byen. Eieren av huset er den kjente villaen er Bernhard Dunker, sønn av den tyskfødte bergassessor Wilhelm Dunker. Landstedet ble tegnet av arkitekt Heinrich Ernest Schirmer. Han ble født i Leipzig i 1814 og døde i Giessen, i Tyskland i 1887. En bergassessor arbeidet med geologiske undersøkelser av mineraler og bergarter. Tittelen er nå ikke i bruk. En bergassessor var en embetsmann i bergvesenet. En av de mange glemte kvinnene i boka hadde et nært forhold til landstedet: Conradine Dunker – født Hansteen. Hun giftet seg for annen gang med Wilhelm Dunker. Sønnen Bernhard hadde et nært forhold til sin mor. Fra 1887 bodde moren hos han i hans hjem i Oslo. I 1866 dør Conradine på sønnens landsted på Malmøya. Hun hadde vært enke for annen gang siden 1844.

GIFT UNG OG TIDLIG ENKE

Mange av de glemte kvinnene som blir omtalt i boka har to saker felles: De blir ofte gift meget unge og dessverre blir mange av dem enker i ung alder. Mange gifter seg på nytt med menn med god økonomi eller de har en offentlig stilling. Forfatteren har fremhevet disse kvinnenes betydning for sine barn. Flere av nevnte barn har blitt kjente personer i det offentlige livet i Norge. De har utmerket seg som politikere, forfattere, kunstnere eller fagfolk på mange områder.

LISTE OVER NOEN AV DE KJENTE PERSONER SOM NEVNES

Jeg har bevisst gjort et utvalg av de personer som omtales i boka. De fleste har blitt offentlig kjent på grunn av egen innsats:

Peter Wessel/ Tordenskiold, dikterprest Johan Nordahl Brun, maler Mathias Stoltenberg, dikter Henrik Wergeland, dikter Johan Welhaven, forfatter Jonas Lie, forfatter Henrik Ibsen, forfatter Bjørnstjerne Bjørnson, leder av daghjem for barn, Vilhelmine Ullmann ( datter av Conradine Dunker), polarforsker Fridtjof Nansen, forfatter Aleksander Kielland, maler Christian Krogh, forfatter Arne Garborg, dikter Nils Collett Vogt, skulptør Gustav Vigeland, polarforsker Roald Amundsen, forfatter Ragnhild Jølsen, forfatter Gunnar Heiberg, maler Edvard Munch, dikter Vilhelm krag, forfatter Olav Duun, forfatter Sigrid Undset, forfatter Nordahl Grieg, dikter Olav Aukrust, forfatter Hans-Henrik Holm og til slutt: Litteraturhistoriker Professor Francis Bull.

Slutt kommentar

Gamle og glemte bøker må ikke bli kastet. De har en egen verdi- uansett alder. Boka ble helt tilfeldig funnet i eget bibliotek mens jeg søkte etter en annen bok. Lenge leve boka! Bok søking er spennende.

Tedd Urnes

23.09.2025

 

 

 

 

                                                                                e

 

 

 

 

 

FARVEL TIL VÅPNENE

Vi opplever ikke et farvel til våpnene i dag i 2025 med krig på agenda til daglig.

«…Det en dum klasse som styrer et land. De vet ingenting og er aldri i stand til å skjønne noen ting. Derfor har vi denne krigen…» .Sitat fra Ernest Hemingways bok « Farvel til våpnene « - bok utgitt i 1929. Vi er tilbake til den første verdenskrig 1914-1918. Vi blir litt kjent med den amerikanske offiseren med navnet Fredric Henry og den skotske sykepleier Catherine Barkley. To utlendinger som frivillig deltar i krigen på den italienske fronten under den første verdenskrig. To ensomme personer som finner hverandre i en kritisk situasjon- i en krigs situasjon med fare for eget liv.

Den første verdenskrig var krigen som skulle gjøre slutt på alle kriger-trodde mange. Hovedpersonen i boken har frivillig forlatt USA for å delta i en krig som ennå ikke berører eget land. Han er i konflikt med egen familie som likevel dekker alle hans utgifter. En meget privilegert ung amerikaner som mottar pengestøtte fra familien. Han er ambulanse offiser i den italienske hær. Til tross for den pasifistiske tittelen på boka, merker vi ingen negative holdninger hos hovedpersonen til den brutale krigen. Hvorfor han frivillig reiste fra hjemlandet for å delta i krigen får vi ikke vite. Tonen i boka er uansett personenes holdning helt klar anti krig. Fordi den italienske hær må trekke seg tilbake fra fronten, blir italienske offiserer skutt av eget militær politi. De blir henrettet med anklage om svik i kampen. Fredric Henry klarer å flykte under meget dramatiske forhold. Krigen er over for han. Offisielt kalles hans handling for desertering. Sammen med kjæresten klarer han å rømme til Sveits. Her bor de sammen uten å arbeide, men lever av hans økonomiske støtte fra familien. Catherine Barkley er gravid. Hun venter sitt første barn. Tragiske er resultatet av fødselen. Barnet er født dø. Også kjæresten dør etter å ha født barnet.

2025 LESING AV DEN GAMLE KLASSIKER

Lesing av boken i 2025 vekker noen kritiske holdninger til disponering av stoffet samt en kritisk holdning til hoved personen. Han er meget opptatt av besøk på bordeller i alle de stedene som han besøker før han treffer den skotske sykepleieren. Et bordell kalles i den norske utgaven for utuktshus og horehus. I den engelske utgaven brukes betegnelsen « bawdy- house». Den norske utgaven er oversatt av Herman Wildenvey og utgitt i 1955 til en pris av 15 kr. Bruk av alkohol daglig er også hovedpersonen meget opptatt av. Vurdert nøkternt er han langt på vei inn i alvorlig alkohol avhengighet. En drastisk reduksjon av intetsigende samtaler ville gjort boka bedre. Den beste delen av boka er fra side 257 og ut boka på side 320. Skildringen av Catherine siste åndedrag- siste avskjed med livet er gripende og tragisk. En kvinne uten religion som vet at livet går mot slutten. Han mister den kvinnen som betyr alt for han. Det dø fødte barnet vekker ikke samme sorg fordi han har ingen farsfølelse. En intens og tragisk kjærlighets forhold skildres åpent og realistisk.

Ernest Hemingway: A Farewell to Arms. 1929.

Ernest Hemingway: Farvel til våpnene. 1955.

Winner of the Nobel Prize for Literature 1954.

Tedd Urnes

31.07.2025

 

 

 

FRA AKTIV FRONTKJEMPER TIL AKTIV SV – POLITIKER

Den annen verdenskrig blir stadig et emne for forskning og historie. Vi blir egentlig aldri ferdig med krigen. I boken om Enok Eikin fra Arendal blir vi atter minnet på at mange mente noe annet enn den kjente versjonen av det samlede norske folks kamp mot den tyske okkupasjonen av landet fra 1940 til 1945. Enok Eikin var blant de som mente at kampen mot Sovjetunionen var viktigere enn støtte til London regjerings fortsatte kamp for Norges frihet. Han gikk helhjertet inn for kampen mot det kommunistiske styret -Stalin -kommunisme- uten å innse at han kjempet mot folks kamp mot det tyske Nazi – regimet. I rettsoppgjøret etter krigen ble han dømt hardt.

«… frontkjemper er en betegnelse på en soldat som kjemper ved fronten i en krig …»

Frontkjempere var norske borgere som gikk i tysk krigstjeneste under den annen verdenskrig. De fleste nordmennene tjenestegjorde i Waffen-SS. Tallet på norsk deltagelse i tysk tjeneste kan variere noe. Det antas at om lag 3600 nordmenn var frontkjempere.

Omlag 836 norske soldater ble drept i tyske tjeneste. De norske frontkjemperne godtok aldri betegnelse « landssviker». De sloss for et Norge som skulle bli et selvstendig land under tysk ledelse. De sloss ikke for et demokrati hvor folket stemte på politiske partier og politikere. De må ha forstått at de også ikke hadde et flertall av folket med seg. Likevel ville de fortsette kampen basert på egne verdier.

 

 

Historien om barnehjemsgutten Enok Eikin er skrevet med utgangspunkt i hans dagbøker og notater fra østfronten. Harde kamper med tap av nære kamerater, om dagliglivet ved fronten og om den negative holdningen blant folk som han møtte, er dokumentert. Til tross for advarsler blant folk som mislikte hans engasjement, fortsatte han å kjempe på tysk side helt til slutt. Spørsmål som kan stilles er følgende: Tok han et alvorlig politisk oppgjøre med de verdier som han kjempe for? Personlig kan jeg ikke lese meg til et slikt oppgjør med fortiden. Han la ikke skjul på sin tid som frontkjemper og som aktiv støtte til at anti- demokratisk samfunn. Hvordan klarte han overgangen til samfunnet etter soningen? Han klarte seg meget bra. Men han klarte ikke helt å glemme tiden ved fronten. Minnene var der selv om han prøve å glemme fortiden med bruk av alkohol. Livstruende opplevelser vekket til live ubevist hos han.

Enok Eikin var en meget ressurssterke personlighet. Han ble en populær lokal politiker for SV.

«…Jeg er ingen soldat men en kriger…» - dette skrev han under krigen i en notatbok.  Han død 28.mai 2003.  Men et alvorlig oppgjør med hans politiske fortid savnes-tross alt.

Oddvar Schjølberg og Arild Ø. Eikin:

ENOK EIKIN. En frontkjempers livsreise. Fra slaget om Leningrad til bystyrets talerstol. 2025.

 

Tedd Urnes

29.07.2025

 

 

 

 «…THE MAN WITH THE COLD FINGERS…»

Om et forsøk på å gjemme seg -forgjeves

Erfaring fra internasjonale konferanser er at et personlig behov for å slappe av er tilstede. Etter tre til fire timers møte hvor du må lytte til ulike tolkninger av det engelske språket, er behovet for flukt aktuelt. Koppen er stiv etter å ha sittet på dårlige stoler. Av høflighets grunner kan du ikke forlate lokalet. Et tiltak er å bestille time hos et behandlingssted for stive kropper. For noen år siden bestemte jeg meg for å løse problemet. På en konferanse i byen Riga for noen år siden sørget jeg for å bestille time før møtet. Jeg var lei av stive ledd og stive bein. Et fint gjemmested for svake kropper. Her kunne ingen finne meg for en kort tid -trodde jeg. «…You are the man with the cold fingers…»  var kommentaren jeg fikk under behandlingen. I Riga noen år etter bestilte jeg time for behandling på samme sted før møtet igjen. Stive ledd og bein skulle ikke knekke meg.»..So far so good…» tenkte jeg. Her er jeg en ukjent person-trodde jeg. «…You are the man with the cold fingers -I remember you!.. « den kvinnelige ansatte kjente meg igjen. Altså: Helt umulig å gjemme seg bort.

I FØLGE LEGERAPPORT OM KALDE FINGRE ER ÅRSAKEN AVKLART

Kalde fingre er egentlig ufarlig, men det kan være tegn på sykdom- så langt en legerapport.

-Nedsatt blodsirkulasjon i fingre, arvelig, stress, mangel på vitaminer og mineraler, tegn på sykdom, crashdiett , kan føre til nedsatt blodsirkulasjon. Hva skal man gjøre for å bedre situasjonen? Bevegelse, tren styrke, spis jern, ta et varmt bad, drikk chai-te og kle deg i tynne lag.

Alt dette utføres daglig. Neste gang jeg kommer til Riga, er det spennende å oppdage om jeg blir gjenkjent.

Tedd Urnes

 

 

 

 

 

 

 

 

LA GENERATION PERDU- THE LOST GENERATION

… You are all a lost generation…» -Gertrude Stein in conversation…

Vi er i Paris etter den første verdenskrig. Krigen er slutt. Året er 1918. Paris er byen mange kunstnere og forfattere velger å besøke etter krigen. Det er billig å bo i Paris for amerikanere. Blant de mange som søker opphold i Paris, er den ukjente amerikanske forfatteren Ernest Hemingway. »…Den tapte generasjon…» kalte den amerikanske forfatteren Gertrude Stein de mange skadeskutte kunstnerne som kontaktet henne for råd i Paris. Hver krig krever store offer også blant de som overlevde kampene. I boken: « The Sun also Rises « av Ernest Hemingway skildres en gruppe som sliter med tilværelsen. De fester, de drikker hver dag, er rastløse, og de bruker byen Paris for hva denne byen er verdt.

HVORDAN BLIR LIVET ETTER KAMPENE FOR FORFATTERE I DAGENS UKRAINA?

Fortsatt er landet i krig. Kampene pågår hver dag. Folk blir terrorisert av russernes doner som treffer flere sivile mål enn militære mål. Vi kan bare ane noe om resultatet når freden kommer. Vil Paris atter en gang bli en by for skadeskutte forfattere fra Ukraina? Vil vi få nye kjente forfattere som skriver fra  Paris?

ITALIA ETTER DEN ANNEN VERDENSKRIG-FIATS LEDER-GIANNI AGNELLI

Italia har tapt krigen. Hjem fa krigen kommer soldatene for å begynne en ny tilværelse. Blant disse tapte sønnene er også arvingen til FIAT konsernet Gianni Agnelli. Han er for rastløst til et lederverv i bil firma FIAT. Rastløsheten til playboyen tar ikke slutt før han begynner å arbeide for firmaet i en alder av 48 år. Festen varte lenge for han og hans kamerater fra krigen. Hans søster Susanna Agnelli skriver om disse etterkrigsårene i bok med tittelen: « We Always Wore Sailors Suits «. Boken ble utgitt i 1975. Ofte fester, parties, hurtig bilkjøring, seksuell omgang med de fleste av vennene, ble regelen med få unntak." ...everyone slept with everyone else without any discretion.With the ende of the war had an explosion of sex...".Sitat slutt. Denne hektiske tiden har også blitt et tema for den kjente italienske filmen: «La Dolce Vita». Susanna Agnelli (1922 – 2009)ble seinere utenriksminister i Italia. Søskenparet Gianni og Susanna hadde et nært forhold hele livet uansett hva som skjedde med dem privat.

ÅRET ER 2025- FLYTNINGER- KRIG – UKRAINA

Vi må anta at krigen har satt sine spor hos vanlig folk og blant forfattere- det skrivende folket. Vi må også anta at vi tatt lærdom av krigens redsler. Vi får håpe at ingen kaller «flyktningene» er tapt generasjon – La generation pardu- nå i 2025.

I 2025 er det registret om lag 92000 ukrainske flytninger i Norge. Det er den største flyktninggruppe i landet.

Tedd Urnes

30.03.2025

 

 

 

…VI KOMMER SOM VENNER…

FRA OSCARSBORG TIL HEGRA – BOK FRA 1946

« …men vi kommer dog som venner… meddelte den tyske offiseren Mullauer til major Th. Abildgaard som svarte med disse ord:» …enhver som kommer til Norge med våpen i hånd, blir å betrakte som fiende og vil bli bekjempet med alle midler…»Sitat slutt: Den kritiske samtalen fant sted mellom major

Th. Abildgaard og den tyske løytnanten Mullauer. General von Saker hadde sendt den tyske offiseren til de norske styrkene for å forhandle. I 1940 forsto ikke alle at Norge var blitt angrepet av Nazi-Tyskland. Mange var i tvil om landet var i krig. Likevel var kampviljen blant mange menige soldater som møtte frem til tjeneste helt klar. Vi var i krig. Landet måtte forsvares. Mange møtte opp til tjeneste selv om de hadde dårlig militær trening.

Major Th. Abildgaard (1890 -1953) var sjef for linjeavdeling/ I.R.6 i Haugsbygd i Jevnaker. Han ble seinere arrestert av tyskerne og fengslet.

Forsvarsvilje blant vanlige soldater.

«…Je får ha på meg di gamle fillon og vente med di nie tø vi marsjerer inn i Berlin…» Sitat fra en av de mange soldatene som møtte fram til tjeneste i Solør. Også kjent er den optimistiske kraftsalven fra en ukjent soldat fra Odalen: «… je gir me itte før det norske flagget vaier i Berlin…».

Til tross for uklare krigsmeldinger fra regjering og forsvar, var mange villige til å gjøre en innsats for landet.

 FRA ET MØTE HOS WINSTEN S. CHURCHILL I 1939

Forfatteren i Wilh. Munter Rolfsen viser til en rapport fra et møte hjemme hos Winston S. Churchill en dag i mai i 1939. « …Tror De det blir krig?...»  spør forfatteren. Svaret var helt klart formulert av Winston S. Churchill: « …ja, ikke i dag ,ikke i morgen , men til høsten…». Forfatteren var journalist i avisen Morgenbladet før krigen med hoved interesse for politikk.  Den britiske politikeren hadde grundig studert boken til Adolf Hitler: « Mein Kampf «. 

1946-EN GAMMEL BOK I BIBLIOTEKET

Boken som jeg her omtaler, fant jeg helt tilfeldig i eget bibliotek. Utgitt i året 1946. Hva kjente man til i årene etter krigen om krigen? Vi får detaljerte opplysninger om kampene mellom de norske uerfarne soldater og de tyske styrkene. En imponerende innsats av utrente norske soldater. De tyske soldatene ble slått tilbake gjentatte ganger. Fordi soldatene ble liggende i stillingene for lenge, ble de gradvis utslitte. I 2025 vet vi mer om kampene rundt i landet enn i 1946. Vi kjenner til navn på personer som deltok i kampene ved Kongsvinger festning: Max Manus, Shetlands Larsen og den legendariske svenske offiseren Gøsta Benckert. De norske soldatene manglet støtte fra tanks, artilleri og fly. Dessuten fikk de norske styrkene ikke stoppet de viktige forsyningene til de tyske styrkene. Den britiske marinen feilvurderte situasjonen ledet av Winston S. Churchill personlig. Et nederlag som britene helst ikke ville omtale etter krigen. Britene hadde planlagt en begrenset invasjon av flere byer i Norge for hindre transport av malm far Narvik til Tyskland.

TAP I STRID

Tallene for tap kan variere noe. Vi antar at drepte tyskere var 1317 og sårede 1604. De norske tapene var 860 med 860 som sårede. Tallene kan diskuteres-usikre tall.

LIIT OM FORFATTEREN AV 1946 UTGAVEN

Etter den annen verdenskrig arbeidet forfatteren Wilh. Munter Rolfsen som advokat, dommer og filmprodusent. Kjent er filmene «Ni Liv», « Shetlandsgjengen» og « Venner». Han var utdannet offiser og deltok i kampene i 1940. Han var aktiv med i motstandskampen. Fra 1943 til1945 var han offiser for de norske troppene i Sverige. Han ble født i 1913 og døde i 2002.

OM KRITISKE KILDE ARBEID I NYERE BØKER OM KRIGEN

Boken fra 1946 finnes ikke oppført over i listen over fagbøker i flere av de bøker som har blitt utgitt de seinere årene- merkelig. Finnes det for mye feil i boken utgitt i 1946? I 1946 kostet boken kr.12.80 og seinere bare kr. 4.-Aktiv søking i boksamlinger er spennende. Viktig å kunne sammenligne eldre fakta mot nye data om et kjent emne. Anbefaler lesing av boken med tittel : « Tre desperate uker .Det norsk-britiske felttoget i Sør-Norge».

Tedd Urnes

09.03.2025