OM ET VIKTIG MØTE I NRKS FJERNSYNSARKIV

«…Et forsøk på å stoppe denne karen her er egentlige helt umulig…», var den korte kommentaren jeg fikk fra en betjent i NRKS resepsjon på Marienlyst i Oslo. Alle besøkene måtte melde fra om ankomst til den i huset som skulle bli besøkt. Min oppgave var å hente den berømte krigshelten Gunnar Sønsteby kalt « Kjakan» til arkivet. « Kjakan» var invitert av meg personlig. Han skulle hjelpe meg med å identifisere gamle venner fra 1945. Jeg hadde fått en gammel film fra en privat person som hadde tatt film i 1945. En historisk viktig film som vi kunne bruke i nye fjernsynsprogram om den annen verdenskrig. Den 6.juni  1945 skulle den meget omtalte «Oslo-gjengen» feire krigens slutt sammen med skotten Oberst John Sinner Wilson. Fra januar 1942 hadde den 54 år gamle offiseren hatt Skandinavia som ansvar i Special Operations Executive (SOE). John Skinner Wilson kunne vise til erfaring fra arbeid i Calcuttas politistyrker samt tillitsverv innen den internasjonale speiderbevegelsen.

Han ble møtt på Gardermoen flyplass av en representant for speiderbevegelsen samt norske offiserer. De ble fraktet til Norge i et amerikansk bombefly, Boeing b-17 Fortress. Bombeflyet ble også kalt "Flygende festning". Gjesten ble transportert inn til Oslo i bil. Filmfotografen fikk tillatelse til å delta på festen med filmkamera. Så langt var alt bra. Umulig for meg å kjenne igjen personene på filmen bortsett fra Max Manus, Gunnar Sønsteby, Milorg leder Jens Chr. Hauge og medlem av Milorg, Ole Borge  Derfor var det viktig å få personlig kontakt med «Kjakan» som han ble kalt av venner.

«…Et forsøk på å stoppe denne karen er umulig…» mente betjent i Nrk. Jeg møtte en kampklar «Kjakan» i Fjernsynsresepsjonen. En energisk, våken og kampklar «Kjakan» møtte meg. Han viste hvorfor han var innkalt til Fjernsynsarkivet. Klar til innstas med et språkbruk som nok var vanlig i krigsårene. Han bannet på hver setning, snakket mye og klart, og var atter en gang i kampstilling. Filmen ble vist for han. Alle deltagerne på festen ble navngitt av den energiske sabotøren samt en rekke personlige kommentar til noen av deltagerne: « … en kverulant som kan være glad for at han i det hele tatt er i live…» - kampklar igjen. Jeg ble mektig imponerte av mannen som hadde unngått å bli tatt av tyskerne i fem år. Dessuten begynte han å fortelle om egne erfaringer fra oppholdet i England under krigen: « … de trodde jeg var en playboy fordi jeg hadde kokke på begge armene…» fortalte han med smil og latter.

Han trengte ikke å bli fulgt ut av huset-Nrk på Marienlyst – mente han. Et spennende møte.

Filmen kan  nå sees på You Tube med tittel: En Fredens Kavalkade.

Tedd Urnes

08.12.2024

 

TYRKIA: SILKEVEIEN – EN TUROPPLEVELSE BARE

Silkeveien besto av et nett av karavavane veier som bandt Europa og Kina sammen. Veien ble kjent fordi Marco Polo fortalte om egne reiser. Silke var en viktig vare som ble fraktet fra Asia til Europa .Veien ble oppkalt etter varen som ble fraktet-silke. Veiene gikk fra Middelhavet og Svartehavet, sør og nord for Det kaspiske hav.

Vi møtte ikke noe som kunne minne om Marco Polo som reiste til Kina i årene 1271 til 1295. Nei- vi merket heller ikke rester av hans enorme energi. Vi gikk veien som kalles Silkeveien. En begrenset strekning på bare 3600 km. Likevel syntes de fleste av oss at turen var litt anstrengende. Veien var belagt med steiner. Blikket måtte bli rettet ned og ikke opp. Vi kom frem til slutt hele gruppen av norske fotturister fra byen Alanya. En fin tur tross alle steinene i veien.

 

 

 

OM AKTIV BOK GRAVING – OM BOK ARKEOLOGI

Vi bokgravere kjeder oss aldri så lenge vi kan få adgang til de mange bokkassene som finnes på ulike hotell. En spennende jakt på glemte bøker. Min siste alvorlige ekspedisjon ble utført blant bøker plassert på hylle i Grand Horizon App. Hotell i den tyrkiske byen Alanya. Resultatet ble meget positivt. Jeg fant en sjelden bok av Jon Michelet: « Le Coconut ». Boken ble utgitt på Forlaget Oktober i året 1988. Sidetallet er meget beskjedent på bare 161 sider. Allerede på første side siterer forfatteren den kjente fransk forfatteren Charles Baudelaire: « … Le silence et la nuit s’installerent en lui, Comme dans un caveau dont la clef est perdue…». Jon Michelet stiller en rekke krav til leseren med henvisning til personer som han antar vi kjenner? Her er en liste over noen av de navn som nevnes i boka: Mark Twain, General Gordon, Marcel Proust, Esther Williams, Truman Capote, Ingmar Bergman, Olof Palme, Juliette Greco og Anita Ekberg. Liste kan bli tilføyet mange andre navn også for interesserte.

« Le Cocunut» er en meget spesiell bok om et samfunn på øya Mauritius. Hovedpersonen i boka kaller seg « Baron». Han drifter et hotell hvor gjestene består av en merkelig blanding av personer med helt ulike interesser. Den nasjonale bakgrunn blant gjestene er også meget varierende. Vi møter sjømenn, boms, multimillionærer og bistandsarbeider. Et merkelig og mystisk manus blir gjenstand for mye oppmerksomhet. En norsk bistandsarbeider påtar seg arbeidet med å oversette dokumentet En felles følelse blant gjestene er at de lever i eksil. Forfatteren har valgt å skrive delvis på engelsk selv om norsk blir hovedspråket. En merkelig liten bok om en glemt øy i Indiahavet som i dag er besøkt av mange turister fra hele verden. Et positivt resultat av min siste bok ekspedisjon blant glemte bøker.

Tedd Urnes

21.11.2024

 

DEN GANG JEG VAR YNGRE

En magistergrad i litteraturvitenskap behøver ikke være en sikker garanti for aktiv litteratur innsats. Enkelte unntak finnes blant de mange studentene som kan vise til en eksamen innen faget litteratur kunnskap. Berit Anna Hoff er en av de mange som kan faget litteratur historie, og som klarer å skape ny litteratur. Vi som vokste opp i drabantbyen Lambertseter i Oslo på femtitallet, kan vise til spennende opplevelser. Få av oss kan kalle oss «poeter». De som utmerket seg på folkeskolen på Lambertseter ble lagt merke til. De var ikke i flertall. I følge kommentar fra min venn Petter Mohn var Berit Anna Hoff blant disse få skoleflinke. Hun kunne sette læreren fast i mange fag. Den lille, beskjedne diktsamlingen med tittel: « DEN GANG JEG VAR YNGRE ENN JEG ORKET Å VÆRE» gir leseren få kunnskaper om livet på Lambertseter i forrige århundre. Diktenes innhold skaper en indre reise i poetens personlig opplevelser. Emner for reisen er: Glemt og mistet kjærlighet, om savn og sorg,  om tapt og glemt barndom, om tap av uskyld og om svik. Hun har tidligere utgitt tre diktsamlinger: « Snart er vi bort», « Sanger om sorg og elskov», og « Send ikke Askepott på flere ball». Noen av diktene treffer meg sterkere enn de andre. Personlig måtte jeg lese diktene flere ganger før jeg egentlig forsto alvoret i diktene. Anbefaler leseren disse diktene: «Snøen på markene», « Aldri mer» og « I Gaza herjer hungersnøden». Vi blir minnet på en verden vi helst håpet kunne bli bedre.

Diktsamlingen er utgitt på Elefantus Forlag i 2024.

Diktsamling av Berit Anna Hoff: Den gang jeg var yngre enn jeg orket å være.

 

SKOGSTRAGEDIE PÅ LAMBERTSETER

…»Rock Around The Clock « tapt i skogen…

Vi lærte å telle på engelsk -One, two three o'clock, four o'clock  rock...We gonna rock around the clock to night...

Vi som vokste opp i Marmorveien i drabantbyen Lambertseter, gjorde alvor av lek i hverdagen. Leken ute blant andre barn var viktig for alle. Gaten var fysisk okkupert av barn uansett alder. Vi gutta var mest opptatt av hyttebygging i nærområdene- i skogen nær dagens motorvei. Skolearbeid, lekse lesing, pugging av salmevers eller gangetabellen, ble ikke prioriterte oppgaver blant oss gutta. Jentene var mer plikt oppfyllende med skolearbeidet. Leken var alvor. I trær nær Marmorveien ned mot dagens motorvei bygde vi hytter. Tre trær ble brukt.  Her kunne vi slappe av med private aktiviteter som spilling av gamle grammofonplater – 78 plater. Disse grammofonplatene tålte ikke tøff behandling.

Vi kjente til kvalitetene på platene. Likevel dristet vi til å ta med både en gammel platespiller og plater opp i hytta i trærne. Under krigen hadde mine foreldre byttet til seg en platespiller for 78 plater mot avlevering av poteter fra egen produksjon. Spilleren var lagt i en vanlig brun koffert. Skogstragedien kunne ha vært unngått dersom vi hadde tatt bedre vare på platen. Vår mest populære plate ble knust under transport opp til hytta. Tittelen på plata var: « Rock Around The Clock (1955)« med Bill Haley and his Comets. En tragedie som vi ikke glemt så lett. Fortsatt kribler det i begge beina når den mest kjente rocke platen spilles. Minnet om tapet kom tilbake nylig under et møte med de tre trærne hvor hytta var bygd. Gjengrodde og glemte stier ble besøk for å se om noe av barndommens virke kunne være bevart. Rester etter steinhyttene og borgen var der fortsatt. I dag hadde nye brukere av skogen bygd egen hytte og leirplass.

Den kjente hoppbakken «Ekern» var grodd helt igjen. Her hoppet jeg en gang med fall.
Stiene ned mot motorveien var avsperret med gjerde på grunn av trafikken. Derfor fant jeg ikke den hytta som jeg søkte etter. Veien var sperret. Turen var likevel en spennende reise tilbake til en tid glemte i et kjent område hvor vi fortsatt kan møte på rådyr som har mistet egent området. Rådyret og jeg hadde det felles at vi hadde mistet et fint område. Dessuten hadde jeg mistet min kjære rocke plate –« Rock Around The Clock «.

Her noen andre plater som vi spilte:

Tedd Urnes

17.10.2024

 

 

OM DE HARDE, OM DE RADIKALE, OM DEN MEST RADIKALE POLITISKE PERIODEN I ETTERKRIGSTIDA?

Politiske rapport om en glemt tid.

Steinar Stjernø (SV) har klart å samle mye stoff om de radikale 1970-årene for SF og SV. Mange partivenner har bidratt med opplysninger om den tiden. Tittelen på boka er:» DE RADIKALE 1970-årene. Med SF og SV i medgang og motgang, 1967 -2024 «. Sidetallet er 382 inkludert register og en omfattende kildesamling -sluttnoter-som anbefales lest. Her finnes mye spennende stoff om politiske forhold glemt for de fleste. Vi bli presentert hvordan og hvorfor SF og SV oppsto. For å vekke litt lokal interesse for boken, har jeg studert kilde henvisningene og registeret grundig. Vi finner kjente navn blant de som skapte historien om det i dag mest ledende opposisjonspartiet på venstresiden. Jeg vil legge vekt på et spesielt navn som vi kjenner i Nordstrand SV: THEO KORITZINSKY. Et navn som skrives ofte feil. Han er nevnt hele 11 ganger i registeret. Navnet dukker også opp i kildesamlingen hele 2 ganger.

For å vekke litt interesse for fortidens studier, politiske nederlag, personlige tragedier, seir, hardt arbeid, og et håp på en bedre fremtid, vil jeg publisere sitater løsrevet fra tekstens sammenheng.

Helt greit?  lykke til med arbeidet!

Sitat fra side 25-På «Katta»

«…Fire år tidligere hadde Berge Furre gått ut av «Katta», og tre år tidligere Theo Koritzinsky, begge seinere SV-ledere og stortingsrepresentanter …».

Sitat fra side 33- SF I 1960-åra.

«… Blant 61-erne med omtrent samme alder som jeg, som raskt meldte seg inn, Lars Allden, Tore Linne Eriksen, Harald Berntsen og de litt eldre Theo Koritzinsky og Helge Rønning få år seinere…».

Sitat fra side 37 – Inn i SF

«… jeg glemmer heller ikke noe Venstres parlamentariske leder, Bent Røiseland, svarte da den unge Theo Koritzinsky presset han om hans syn på amerikanernes bruk av gass og napalm bomber i Vietnam: Ikke gass! Men altså greit med napalm?...».

Sitat fra side 48 – ML -vil erobre SF

… Mot splittelse i SF…

«… Theo Koritzinsky, seinere partileder, var den siste formann i SUF (1965-1966), før ml-erne ble dominerende der…».

Sitat fra side 63 – KONTRAST :» Et mangeårig seminar»

«…organisasjonen « Folkereisning mot krig» utga fra 1962 det pasifistiske tidsskriftet » PAX», der blant annet Johan Galtung, Tor Bjerkmann, Nils Petter Gleditsch og Theo Koritzinsky var med…»

Sitat fra side 215- Et bilde med flekker

«… Da Theo Koritzinsky ble leder i 1983, var det slutt på å ta imot betalte ferieopphold, men han besøkte Romania en gang for politiske samtaler. Han stilte kritiske spørsmål om hvorfor det var så mange bilder av President Ceaucescu. Etterpå spurte tolken om han ikke var redd for å bli sendt hjem? Koritzinsky svarte at hvis han ble sendt hjem, ville SV bryte forbindelsen …».

Sitat fra side 219-Nedrustning eller defensivt nasjonalt forsvar.

«… Det gjorde også Theo Koritzinsky, som tilhørte den pasifistiske SF- tradisjonen …».

Sitat fra side 221- Nedrustning

«…På landsmøtet i 1979, argumenterte jeg for det samme standpunkt som før, og Theo Koritzinsky …. støttet det igjen… «.

Sitat fra side 278 -Partiet: Rolig mellomspill og farvel til revolusjonen.

«…Berge Furre gikk av som partileder i 1983. Han ble snart professor i historie og kirkehistorie og ble aktiv kirkepolitiker i målrørsla. Theo Koritzinsky ble partileder. Han hadde siden 1961 vært engasjert i kampen mot atomvåpen …».

Sitat side 284

«… under Theo Koritzinsky (1983-1987) var det motstand mot atomopprustning…».

Sitat fra side 303

«… Theo Koritzinsky framhevet atomopprustninga som « vår tids største sak»…».

I «SLUTTNOTER « i boken jeg vil anbefale å lese på side 322 og side 343 hvor den meget omtalte Theo gir flere opplysninger om en tid glemt. Legg også merke til stikkordet: Atomvåpen. En fortsatt viktig politiske sak også nå i året 2024- vi må ikke glemme saken.

Tedd Urnes

15.10.2024

 

 

 

 

 

 

 

 OKKUPASJON

En oppdatert historie om andre verdenskrig i Norge

Aktiv søking i bokkasser plassert på hoteller, er en spennende ferie aktivitet. Ikke alle liker å bruke ferietiden på soling, bading, mer soling og billig øl og mat. Personlig setter jeg ikke nevnte aktiviteter opp mot hverandre. Hver til sin tid, men søkingen etter glemte bøker vinner nok over soling og billig øl og bading. En beskjeden liten bok om den annen verdenskrig fant jeg under siste opphold i Tyrkia på hotell i Alanya. Mitt første spørsmål var: Kan vi bli mer opplyst om den annen verdenskrig-egentlig? Svaret fra historikere og norske offiserer er: Ja- vi kan finne mer informasjon om denne tragiske tiden for Norge. Vi kan bli atter en gang minnet på hvorfor det gikk som det gikk. Hvorfor klarte ikke den norske hæren å kaste ut de få tyske styrkene? Vi kunne teoretisk mobilisere omtrent 50 000 soldater – på papiret. Vi ble okkupert. I denne lille boka blir vi atter en gang forklart om de mange svik, de mange uklare meldinger om angrep, og om myndighetens mangel på forståelse av situasjonen. Landet skulle ikke bli okkupert av Nazi-Tyskland. Vi hadde handelsavtaler med landet. Vi hadde militære bestillinger fra landet. Vi hadde norske offiserer som kjente godt til den tyske opprustningen. Vi fryktet ikke Nazi-Tyskland, men vi fryktet Sovjetunionen som aldri hadde truet Norge. Det tyske angret på Norge er et militært mesterverk. Både norske militære og britiske militære hadde ikke ventet et angrep på Norge. De tyske militær forflytningene var bare et tegn på militære øvelser. Til om med Winston S. Churchill lot seg lure av den tyske sluheten og dristigheten. Teoretisk sett kunne den britiske marinen avverget et angrep på Norge med sin mektige flåte. Problemet for britene var at de også hadde planer om en delvis okkupasjon av Norge. I boken blir vi informert om mange glemte saker samt om vanlig nordmenns behov for arbeid, penger og mat. Et arbeid for tyskerne var nødvendig for mange. Den kjente visesangeren Vidar Sandbeck bli omtalt blant de som fant arbeid for tyskerne nødvendig. Torås Fort på Tjøme ble bygd ferdig av tyskerne med hjelp av godt betalte norske firma.

Boken er lettlest. Hensikten med boken er å gi nyere generasjoner informasjon om norsk krigshistorie belyst med den tyske okkupasjonen av Norge. Hva med informasjon om den kommunistiske sabotasjen og motstandsarbeid utført til tross for protester fra den norske London regjeringen? Asbjørn Sundes arbeid glemmes ikke av forfatteren. Han var leder av «Wollweber-organisasjonen» i Norge før krigen. Gruppen ble kalt «Osvald -gruppen» som utførte aktivt motstandsarbeid uten en formel godkjennelse fra London regjeringen

. Vi blir også informert om nordmenn som tjente seg rik på tyskerarbeid. I boka blir også den internasjonale krigshistorien knyttet opp mot den tyske okkupasjonen av Norge. Fordi boken bringer frem mye negativt stoff om egne svik og mangler fra 1940 til 1945, ville nok ikke denne boka blitt publisert i årene etter krigen. Freden skulle vinnes av Arbeiderpartiet med alle midler. Den aktive «Osvald-gruppen» skulle bli glemt til tross for at Milorg måtte bruke gruppen til mange farlige oppdrag. Freden ble også vunnet av Arbeiderpartiet.

Bjørn Are Godøy: Okkupasjon. En oppdatert historie om andre verdenskrig i Norge. 2020.

Tedd Urnes

27.09.2024