ALLE VIL HJEM

« … De er jo rett og slett imperialister, de er nasjonalister i ordets verste betydning. De later som Balfour ga dem hele Palestina, men Balfour ville jo bare opprette et nasjonalhjem for jødene i Palestina…» Sitat slutt. I en gammel og glemt bok fant jeg denne påstanden rent tilfeldig. Bokens tittel er :» Alle vil hjem». Forfatteren er Ragnar Kvam. Boken ble utgitt fem år etter den annen verdenskrig i 1950. Krigen er over. Vi måtte vinne freden. Men vant vi egentlig freden i Midtøsten hvor jøder fra hele verden reiste tilbake til den nye staten Israel? Sitatet gjelder dessverre også i dag i året 2025- dessverre. I årevis ble staten Israel støttet offisielt av den norske regjering ledet av Einar Gerhardsen, Jens Chr. Hauge med aktiv støtte fra den mektige, dyktige og aktive Haakon Lie – generalsekretær i Det Norske Arbeiderparti (Ap). Vi ble ikke informert om de store flyktningleirene som oppsto med dannelsen av en ny stat. I boken blir vi satt tilbake i tiden før og under den annen verdenskrig. Jødene var ikke populære av ulike grunner. Skildringene av forholdene i de tyske konsentrasjonsleirene, som Belsen i Polen, er sjokkerende. De fortjente ikke en slik behandling. Forfatteren forsøker å skape en roman om jødeforfølgelsen, men boken blir en rapport om jødeforfølgelse, om personers lidelse, om de tragiske forhold i kjente leire, om personers kamp for å overleve og et håp om å komme hjem til egen stat.

ALLE VIL HJEM

Alle vil hjem ble forstått av mange etter krigen. Jødene var blitt ofret av Nazi -Tyskland og land som støttet Tysklands politikk -også i det fredelige Norge. Forfatteren nevner ikke Trygve Lie i forbindelse med etablering av staten Israel. Han var FNs generalsekretær fra 1946 til1952. Ragnar Kvam legger ikke lokk på informasjon at «jødehatet» var mer utbredt enn vi ønsker å tro.» …etter min mening. Seks millioner jøder for lite…» uttaler en av personene i boka – og dette i 1950 etter at seks millioner jøder var gasset i hjel. De dramatiske hendelsene ved opprettelsen av Israel skyves ikke under teppet.

Det store spørsmålet som mange stiller nå i 2025 er: Har Israel lært noe av egen historie som et folk som ble mishandlet og forfulgt? Svaret finner vi den politikk som aktiv føres i landet hvor jødene er et utvalgt folk med rett til mer land.

Ragnar Kvam var en aktiv forfatter, oversetter og journalist. Født i 1917 og forlot oss i 2006 i en alder av 88 år.

Ragnar Kvam: Alle vil hjem. 1950. Forlag Johan Grundt Tanum. 251s.

 

 

 

 

ET SISTE FARVEL –

…det tragiske og det trivielle…

«… jeg tar tak i den ene hånden med den andre. Holder meg fast. Hvisker unnskyld…».Sitat slutt. Så er det endelig slutt for hjertekirurgen Birgitte Solheim. Aldringens siste fase er over for godt. Den pensjonerte hjertekirurgen som var blind, men ikke døv, hadde opplevd den siste tiden med varierende erfaring. Hun var godt informert om den endelige slutten på livet. Birgitte Solheim har fått klar beskjed om at hun ikke kan leve over sommeren. « … Legen sa det under visitten. Han fortalte at jeg  har fått blodkreft …» .Sitat slutt.

Vi opplever hennes siste tid på et privat pleiehjem utenfor Paris. Blind , men ikke døv – hun hører alt som blir sagt, men ser ingen. Familie og venner kommer på besøk. Ensomheten avbrytes av rutinemessig besøk av leger, pleiere og private besøk. Det er egentlig ingen vei tilbake. Hun lengter etter å få det hele overstått. Boken er delt inn i ulike emner som omtales på en side bare. I 92 tilfeller får i kjennskap til hva hun føler og ønsker: her er noen av emnene: Søvnig, forvitring, ordre, mareritt, kontroll, oppstyr, oppstyr, vennskap og visitt. Boken er solgt til 13 land. Forfatteren har mottatt flere priser.

 

 

Kjersti Anfinnsen: Dødsverk. Kolon forlag. 2025. 195s.

 

 

 

DE GOD HJELPERNE – « OSVALD»

Sabotører og støtteapparat på Toten og i Søndre Land 1943-1945

«… Denne boka er et svar på oppfordringer fra bygdefolk som har etterlyst mer stoff om Asbjørn Sundes hjelpere og støtteapparat i Søndre Land og på Toten …» Sitat slutt.

Under den annen verdenskrig i Norge ville noe få kjempe mer enn andre mot den tyske okkupasjonsmakten. Ikke alle var enig i denne i den væpnede kampen mot de mektige tyske styrkene. Blant de som ønsket en aktiv kamp var Asbjørn Sunde -kalt « Osvald ». Den norske regjering i London mislikte en åpen strid mot de tyske herskerne og deres norske venner som aktiv deltok i undertrykkelse av folket. Flere bøker er skrevet om denne militante gruppen. Asbjørn Sunde har også skrevet en bok om gruppens kamp, tap og vansker: « Menn i mørke «. Flere dokumentarer er produsert om « Osvald ». Til og med Nrk fjernsynet har publisert filmene.

I 2015 ble filmen: « Offer eller Spion « produsert.

I 2018 ble filmen med tittel: « Sabotøren og Kureren «, publiserte. Filmene ble også vist i Nrk fjernsynet.

Likevel er det noe som manglet i den offisielle fremstillingen av motstandsgruppen: Hva med de mange frivillige som deltok i arbeidet? Gruppen kunne ikke arbeide uten mat og klær og penger for å holde arbeidet i gang. Riktignok skaffet de penger med bankran i kjent stil. Pengene ble talt opp og bankene fikk vite hvor mye som var tatt. Bankranene var helt nødvendig fordi gruppen manglet penger til leie av hytter og hus til sabotørene.

BANKRAN

Gruppen måtte skaffe penger til drift av arbeidet. Bankran var løsningen. Holtet Sparebank ble ranet i april 1944. Modum Sparebank ble også ranet av gruppen. Flere ransforsøk ble mislykket også.

LEDEREN

I denne boken blir vi informert om hvem disse ukjente hjelperne var. Vi blir kjent med mange som ofret seg for gruppens arbeide-folk som ble glemt i mange år. Boken gis oss et realistisk bilde av lederen Asbjørn Sunde -på godt og vondt. Han hadde lederegenskaper helt utenom det vanlige. Daglige oppgaver som opptok han, var også kampen om å overleve i en tid hvor det var knapphet på mat blant store deler av befolkningen. Ann Eid kommentar om Asbjørn Sunde: « …Jeg har møtt Sunde tidligere under krigen og likte mannen… »Sitat slutt.

FLUKT TIL SVERIGE – 13 ÅR BARE

 I boka får vi innsikt i en dramatisk flukt til Sverige. I februar 1945 skulle Anna Eid, f. Voldegen bli fraktet over til Sverige hvor hennes foreldre allerede var flyktninger. Anna var bare 13 år 1945. Flukten ble gjennomført takket være Asbjørn Sundes erfaring med farlig situasjoner og uvante utfordringer. Reisen til Sverige var nøye planlagt. De dro med Solørbanen fra Kongsvinger. Et sted mellom Kongsvinger og Flisa hoppet de av toget og landet i snøen. Et bilde er tatt med av Anna Eid på side 141 tatt på Sollia i 2024. Flukten fant sted den 6.februar 1945.Ann Eid ble hjulpet over grensen til Sverige av sabotørene Asbjørn Sunde, Arvid Lund og Ole Slaaten.

MARIUS SVARVERHAUGEN - (1895-1983)

Mange av gruppens medlemmer var ikke politisk engasjert. Men noen var overbeviste kommunister eller medlem av Arbeiderpartiet. En av de politiske orienterte medlemmene var Marius Svarverhaugen. Han var medlem av NKP I 30 år etter krigen. Aktiv i lokalpolitikk var han også. Senere gikk han over til Sosialistisk Venstreparti (SV). Han arbeidet som skogsarbeider, og ved et tresliperi ( Lands Træsliperi & Papirfabrikk).

 

KILDER

Boka er utstyrt med en omfattende liste over litteratur, og henvisninger til kilder i en oversikt over noter. Også bruk av Nrk radio/historiearkiv har blitt kontaktet. Savner en liste over program sendt i fjernsynet, og nevnte filmer produserte uavhengig av NRK.

Morten Conradi og Kjell Norman Gulbrandsen:

« Osvald» og de gode hjelperne. Sabotører og støtteapparat på Toten og i Søndre Land 1943 – 1945

 

Tedd Urnes

06.10.2025

 

 

 

 

 

 

GLEMTE DAMER VEKKES TIL LIVE -GAMLE BØKER ER VIKTIG

I 1946 utgir Jacob Dybwads Forlag en beskjeden bok om 152 glemte kvinner som har betydd mye for landets politiske og kulturelle utvikling og samfunnsmessige betydning: «Norsk Mødre» er tittelen på en samling av 152 glemte kvinner. Boken er skrevet av kvinnesakskvinnen og journalisten Ulla Meyer- en ukjent forfatter nå i året 2025. Forfatteren er født i 1908 og død i 1999.

«… Nå vil jeg i denne forbindelse gjerne få lov til straks å slå fast at boka ikke er skrevet i den hensikt å fremheve mødrene på fedrenes bekostning …» - « … lyst til å lete fram igjen noen av de mer eller mindre forglemte … mødre til store og populære landsmenn i fortid og nutid …» Sitat slutt.

Å søke blant bøker glemt i eget bibliotek er spennende uansett resultat. Hvordan jeg har fått anskaffet boka er for meg helt uklart. Trolig har boka blitt kjøpt på loppemarked i et svakt øyeblikk. Hver artikkel om kvinnene er utstyrt med et bilde av vedkommende. Ikke mulig å omtale alle 152 kvinnene. Et utvalg har blitt gjort blant de som hadde betydning for kjente forfattere og kunstnere i året 2025. De har overlevd de skiftende forhold i samfunnet. Boka er utstyrt med et register over omtalte personer. Ingen kilde henvisning er tatt med. Boken kostet i 1946 kr.5.20.

HENSIKTEN MED BOKA – HVORFOR ARBEIDET STARTET

«… forbløffende mange kjenner ikke engang sin egen bestemor -som menneske …» Sitat slutt. Årsaken til at arbeidet ble begynt var nok arbeidssituasjonen under den annen verdenskrig i Norge. Forfatteren arbeidet for en avis som ble stoppet av den tyske okkupasjonsmakten.» … da så den avis, jeg arbeidet i, under krigen ble stoppet, fikk jeg tid til å realisere tanken …». Sitat slutt.

Utvalget av kvinner som ble omtalt, var kvinner hvor det fantes et bilde av vedkommende.

 

MALMØYA – NÆR HOVEDSTADEN OSLO

-Dunkers sommerhus på Malmøya – en brann vekker oppsikt-

CONRADINE DUNKER

I året 1906 brenner en sommervilla eller sommer hus på en øy nær hovedstaden Christiania – nå Oslo. Sommervillaen er et kjent møtested for den kulturelle eliten i byen. Eieren av huset er den kjente villaen er Bernhard Dunker, sønn av den tyskfødte bergassessor Wilhelm Dunker. Landstedet ble tegnet av arkitekt Heinrich Ernest Schirmer. Han ble født i Leipzig i 1814 og døde i Giessen, i Tyskland i 1887. En bergassessor arbeidet med geologiske undersøkelser av mineraler og bergarter. Tittelen er nå ikke i bruk. En bergassessor var en embetsmann i bergvesenet. En av de mange glemte kvinnene i boka hadde et nært forhold til landstedet: Conradine Dunker – født Hansteen. Hun giftet seg for annen gang med Wilhelm Dunker. Sønnen Bernhard hadde et nært forhold til sin mor. Fra 1887 bodde moren hos han i hans hjem i Oslo. I 1866 dør Conradine på sønnens landsted på Malmøya. Hun hadde vært enke for annen gang siden 1844.

GIFT UNG OG TIDLIG ENKE

Mange av de glemte kvinnene som blir omtalt i boka har to saker felles: De blir ofte gift meget unge og dessverre blir mange av dem enker i ung alder. Mange gifter seg på nytt med menn med god økonomi eller de har en offentlig stilling. Forfatteren har fremhevet disse kvinnenes betydning for sine barn. Flere av nevnte barn har blitt kjente personer i det offentlige livet i Norge. De har utmerket seg som politikere, forfattere, kunstnere eller fagfolk på mange områder.

LISTE OVER NOEN AV DE KJENTE PERSONER SOM NEVNES

Jeg har bevisst gjort et utvalg av de personer som omtales i boka. De fleste har blitt offentlig kjent på grunn av egen innsats:

Peter Wessel/ Tordenskiold, dikterprest Johan Nordahl Brun, maler Mathias Stoltenberg, dikter Henrik Wergeland, dikter Johan Welhaven, forfatter Jonas Lie, forfatter Henrik Ibsen, forfatter Bjørnstjerne Bjørnson, leder av daghjem for barn, Vilhelmine Ullmann ( datter av Conradine Dunker), polarforsker Fridtjof Nansen, forfatter Aleksander Kielland, maler Christian Krogh, forfatter Arne Garborg, dikter Nils Collett Vogt, skulptør Gustav Vigeland, polarforsker Roald Amundsen, forfatter Ragnhild Jølsen, forfatter Gunnar Heiberg, maler Edvard Munch, dikter Vilhelm krag, forfatter Olav Duun, forfatter Sigrid Undset, forfatter Nordahl Grieg, dikter Olav Aukrust, forfatter Hans-Henrik Holm og til slutt: Litteraturhistoriker Professor Francis Bull.

Slutt kommentar

Gamle og glemte bøker må ikke bli kastet. De har en egen verdi- uansett alder. Boka ble helt tilfeldig funnet i eget bibliotek mens jeg søkte etter en annen bok. Lenge leve boka! Bok søking er spennende.

Tedd Urnes

23.09.2025

 

 

 

 

                                                                                e

 

 

 

 

 

FARVEL TIL VÅPNENE

Vi opplever ikke et farvel til våpnene i dag i 2025 med krig på agenda til daglig.

«…Det en dum klasse som styrer et land. De vet ingenting og er aldri i stand til å skjønne noen ting. Derfor har vi denne krigen…» .Sitat fra Ernest Hemingways bok « Farvel til våpnene « - bok utgitt i 1929. Vi er tilbake til den første verdenskrig 1914-1918. Vi blir litt kjent med den amerikanske offiseren med navnet Fredric Henry og den skotske sykepleier Catherine Barkley. To utlendinger som frivillig deltar i krigen på den italienske fronten under den første verdenskrig. To ensomme personer som finner hverandre i en kritisk situasjon- i en krigs situasjon med fare for eget liv.

Den første verdenskrig var krigen som skulle gjøre slutt på alle kriger-trodde mange. Hovedpersonen i boken har frivillig forlatt USA for å delta i en krig som ennå ikke berører eget land. Han er i konflikt med egen familie som likevel dekker alle hans utgifter. En meget privilegert ung amerikaner som mottar pengestøtte fra familien. Han er ambulanse offiser i den italienske hær. Til tross for den pasifistiske tittelen på boka, merker vi ingen negative holdninger hos hovedpersonen til den brutale krigen. Hvorfor han frivillig reiste fra hjemlandet for å delta i krigen får vi ikke vite. Tonen i boka er uansett personenes holdning helt klar anti krig. Fordi den italienske hær må trekke seg tilbake fra fronten, blir italienske offiserer skutt av eget militær politi. De blir henrettet med anklage om svik i kampen. Fredric Henry klarer å flykte under meget dramatiske forhold. Krigen er over for han. Offisielt kalles hans handling for desertering. Sammen med kjæresten klarer han å rømme til Sveits. Her bor de sammen uten å arbeide, men lever av hans økonomiske støtte fra familien. Catherine Barkley er gravid. Hun venter sitt første barn. Tragiske er resultatet av fødselen. Barnet er født dø. Også kjæresten dør etter å ha født barnet.

2025 LESING AV DEN GAMLE KLASSIKER

Lesing av boken i 2025 vekker noen kritiske holdninger til disponering av stoffet samt en kritisk holdning til hoved personen. Han er meget opptatt av besøk på bordeller i alle de stedene som han besøker før han treffer den skotske sykepleieren. Et bordell kalles i den norske utgaven for utuktshus og horehus. I den engelske utgaven brukes betegnelsen « bawdy- house». Den norske utgaven er oversatt av Herman Wildenvey og utgitt i 1955 til en pris av 15 kr. Bruk av alkohol daglig er også hovedpersonen meget opptatt av. Vurdert nøkternt er han langt på vei inn i alvorlig alkohol avhengighet. En drastisk reduksjon av intetsigende samtaler ville gjort boka bedre. Den beste delen av boka er fra side 257 og ut boka på side 320. Skildringen av Catherine siste åndedrag- siste avskjed med livet er gripende og tragisk. En kvinne uten religion som vet at livet går mot slutten. Han mister den kvinnen som betyr alt for han. Det dø fødte barnet vekker ikke samme sorg fordi han har ingen farsfølelse. En intens og tragisk kjærlighets forhold skildres åpent og realistisk.

Ernest Hemingway: A Farewell to Arms. 1929.

Ernest Hemingway: Farvel til våpnene. 1955.

Winner of the Nobel Prize for Literature 1954.

Tedd Urnes

31.07.2025

 

 

 

FRA AKTIV FRONTKJEMPER TIL AKTIV SV – POLITIKER

Den annen verdenskrig blir stadig et emne for forskning og historie. Vi blir egentlig aldri ferdig med krigen. I boken om Enok Eikin fra Arendal blir vi atter minnet på at mange mente noe annet enn den kjente versjonen av det samlede norske folks kamp mot den tyske okkupasjonen av landet fra 1940 til 1945. Enok Eikin var blant de som mente at kampen mot Sovjetunionen var viktigere enn støtte til London regjerings fortsatte kamp for Norges frihet. Han gikk helhjertet inn for kampen mot det kommunistiske styret -Stalin -kommunisme- uten å innse at han kjempet mot folks kamp mot det tyske Nazi – regimet. I rettsoppgjøret etter krigen ble han dømt hardt.

«… frontkjemper er en betegnelse på en soldat som kjemper ved fronten i en krig …»

Frontkjempere var norske borgere som gikk i tysk krigstjeneste under den annen verdenskrig. De fleste nordmennene tjenestegjorde i Waffen-SS. Tallet på norsk deltagelse i tysk tjeneste kan variere noe. Det antas at om lag 3600 nordmenn var frontkjempere.

Omlag 836 norske soldater ble drept i tyske tjeneste. De norske frontkjemperne godtok aldri betegnelse « landssviker». De sloss for et Norge som skulle bli et selvstendig land under tysk ledelse. De sloss ikke for et demokrati hvor folket stemte på politiske partier og politikere. De må ha forstått at de også ikke hadde et flertall av folket med seg. Likevel ville de fortsette kampen basert på egne verdier.

 

 

Historien om barnehjemsgutten Enok Eikin er skrevet med utgangspunkt i hans dagbøker og notater fra østfronten. Harde kamper med tap av nære kamerater, om dagliglivet ved fronten og om den negative holdningen blant folk som han møtte, er dokumentert. Til tross for advarsler blant folk som mislikte hans engasjement, fortsatte han å kjempe på tysk side helt til slutt. Spørsmål som kan stilles er følgende: Tok han et alvorlig politisk oppgjøre med de verdier som han kjempe for? Personlig kan jeg ikke lese meg til et slikt oppgjør med fortiden. Han la ikke skjul på sin tid som frontkjemper og som aktiv støtte til at anti- demokratisk samfunn. Hvordan klarte han overgangen til samfunnet etter soningen? Han klarte seg meget bra. Men han klarte ikke helt å glemme tiden ved fronten. Minnene var der selv om han prøve å glemme fortiden med bruk av alkohol. Livstruende opplevelser vekket til live ubevist hos han.

Enok Eikin var en meget ressurssterke personlighet. Han ble en populær lokal politiker for SV.

«…Jeg er ingen soldat men en kriger…» - dette skrev han under krigen i en notatbok.  Han død 28.mai 2003.  Men et alvorlig oppgjør med hans politiske fortid savnes-tross alt.

Oddvar Schjølberg og Arild Ø. Eikin:

ENOK EIKIN. En frontkjempers livsreise. Fra slaget om Leningrad til bystyrets talerstol. 2025.

 

Tedd Urnes

29.07.2025

 

 

 

 «…THE MAN WITH THE COLD FINGERS…»

Om et forsøk på å gjemme seg -forgjeves

Erfaring fra internasjonale konferanser er at et personlig behov for å slappe av er tilstede. Etter tre til fire timers møte hvor du må lytte til ulike tolkninger av det engelske språket, er behovet for flukt aktuelt. Koppen er stiv etter å ha sittet på dårlige stoler. Av høflighets grunner kan du ikke forlate lokalet. Et tiltak er å bestille time hos et behandlingssted for stive kropper. For noen år siden bestemte jeg meg for å løse problemet. På en konferanse i byen Riga for noen år siden sørget jeg for å bestille time før møtet. Jeg var lei av stive ledd og stive bein. Et fint gjemmested for svake kropper. Her kunne ingen finne meg for en kort tid -trodde jeg. «…You are the man with the cold fingers…»  var kommentaren jeg fikk under behandlingen. I Riga noen år etter bestilte jeg time for behandling på samme sted før møtet igjen. Stive ledd og bein skulle ikke knekke meg.»..So far so good…» tenkte jeg. Her er jeg en ukjent person-trodde jeg. «…You are the man with the cold fingers -I remember you!.. « den kvinnelige ansatte kjente meg igjen. Altså: Helt umulig å gjemme seg bort.

I FØLGE LEGERAPPORT OM KALDE FINGRE ER ÅRSAKEN AVKLART

Kalde fingre er egentlig ufarlig, men det kan være tegn på sykdom- så langt en legerapport.

-Nedsatt blodsirkulasjon i fingre, arvelig, stress, mangel på vitaminer og mineraler, tegn på sykdom, crashdiett , kan føre til nedsatt blodsirkulasjon. Hva skal man gjøre for å bedre situasjonen? Bevegelse, tren styrke, spis jern, ta et varmt bad, drikk chai-te og kle deg i tynne lag.

Alt dette utføres daglig. Neste gang jeg kommer til Riga, er det spennende å oppdage om jeg blir gjenkjent.

Tedd Urnes